UDIPLOMATISK

Eirik Bergesens utenriksblogg

Norge består terrortesten

Selvfølgelig sjokkerte terrorhandlingene Norge. Men det største sjokket for verden, og kanskje oss selv, er at det ikke ser ut til å forandre landet vårt.

(Publisert i VG, 25/7/2011)

Nå vet jeg endelig hva Dylan beskrev med ordene ”a hard rain falling”. Regn slik det som har hamret ned over Oslo siden terrorangrepet forrige fredag. Bare avbrutt av lyden av torden, som på en morbid måte minner om eksplosjonen som kunne høres langt utover byens grenser. Det er som om naturen ber oss om å forbli innendørs, limt til pc og tv. Som om den forlanger at vi fortsetter å trekke trådene i det vi allerede vet er en endeløs søken etter en rimelig forklaring.

Det minner meg om tiden etter 11. september, da jeg jobbet ved Den norske ambassaden i Washington, DC, og selv som utlending lot meg overmanne av tragedien og alle spørsmålene den etterlot. Jakten på svar ledet meg til det samme numne mediaforbruket vi alle erfarer i disse dager. Det noe desperate forsøket på å rekke over alle relevante hashtaggede tweets, i søken etter ett nytt stykke informasjon, ett nytt perspektiv, en ny grunn til trøst.

Det typiske steget en nasjon tar etter et terrorangrep er i retning strengere sikkerhetstiltak. I USA kom det på plass raskt. Tanks i gatene, jagerfly i lufta, ugjenkjennelige flyplasser og offentlige bygg. Samfunnet forandret seg for det blotte øyet. Det gikk videre til å forandre verden.

Som en sikkerhetspolitisk og kulturell verdensleder er USA åpenbart forskjellig fra oss, og det er umulig å trekke klare paralleller. Samtidig har Norges reaksjoner overfor terrorangrepet overrasket utenlandske observatører jeg har snakket med, kanskje til og med oss selv. I stedet for å rykke fram, basert på våre umiddelbare følelser og antakelser, har vi i stedet klart å ta et skritt tilbake. Gitt oss tid til tilstrekkelig refleksjon for å erkjenne at det finnes andre måter å holde orden på i et samfunn enn forskrifter og reguleringer. At å øke den sosiale tilliten, i et samfunn som allerede nyter blant verdens høyeste nasjonale nivåer av sosial tillit, er et mer givende alternativ.

Gjerningsmannen identifiserte seg selv som en kristen, konservativ, anti-islamsk nasjonalist. Selv om hans metoder heldigvis er helt unike, er hans samfunnsdiagnose mer vanlig enn vi liker å erkjenne, også i Norge. Frustrasjonen over at storsamfunnet lukker ørene til alarmklokkene som varsler om snarlig kollaps på grunn av multikulturalismen. Men i stedet for å forfølge hans meningsfeller politisk, strafferettslig eller bare gjennom moraliserende pekefingre, har regjeringens toppledelse helt bevisst omfavnet falt gjerningsmannen var imot.

Stoltenberg har sagt at terroren vil bli møtt med enda mer demokrati og enda mer åpenhet. Støre har sagt at morgendagens Norge vil være fullt gjenkjenbart. Disse utsagnene har ikke bare blitt gjentatt, de har blitt satt ut i live. Sentrum ble raskt gjenåpnet, sperringer fjernet fra statsministerens bolig og Slottet. Politikere har sammen med Kongefamilien gått blant store folkemengder, med vaktholdet på diskret avstand.

Enda mer interessant er det kanskje at det ikke har vært noen offentlige krav for politikerne å møte. Verken opposisjonspolitikerne, tradisjonell eller sosial media har ropt på sterke sikkerhetstiltak, verken som framtidig politikk eller som forklaringer på tragedien. Strafferammer, våpenlover, psykiatri har heller ikke skapt nevneverdig debatt.

Som terrorekspert Tore Bjørgo sa i et radiointervju: ”En langt mer omfattende dataovervåkning kunne kanskje avslørt terrorplanene”. Men som han var rask til å legge til: ”Det er imidlertid ikke noe det norske folket ønsker”. Som en av mange artikulerte overlevende sa: ”Få gjerningsmannens politiske idéer på bordet, så skal vi debattere dem i hjel”.

Kanskje ville media- og samfunnsdebatten setter annerledes ut om Norge var angrepet av islamister. Selv om ondskapen gjør det nesten umulig å gi en politisk analyse av det som skjedde, dreier dette om samme tema. Og for mange er det verre å tenke på at en av Vestens fremste terrorister i moderne tid er blond, blåøyd og kunne uten mistanke vært en vi alle hadde vokst opp med.

Det er selvsagt tidlig enda. Politikk vil igjen returnere til politikens natur – lidenskapelig, noen ganger agressiv, meningsbryting. Men det ikke tilfeldig at andre samfunnet, som etter terrorangrep ikke har hatt annet å frykte enn frykten selv, har latt denne frykten styre. Jeg er stolt over at vi i Norge ikke engang frykter frykten selv.

La oss ikke tro vi er unike i vår psykologi. Det hele ligger i måten vi organiserer politikken vår på. Det ligger i vedtak gjort i demokratiske fora. Det ligger i måten vi velgere gjennom offentlig debatt vil holde vår regjering til ansvar, skulle de gå tilbake på sine ord. Det vil de ikke. I frykt for å virke sentimental, våre politikere vet også at deres ungdomspolitikere har et spesiell engasjement for åpenhet og transparens i politikken, og på en mate vil de kanskje føle at de skylder de falne ungdommene denne æren.

Advertisements

One comment on “Norge består terrortesten

  1. noamish
    januar 28, 2012

    Putins fingeravtrykk, a la terrorbombene utført av FSB i 1999 f.eks. Eller arven etter Stalin og hans effektive bruk av terror for å befeste makta. Utsagnet om at Norge er den «siste Sovjetstaten» er sannere og mer konkret enn de fleste kan ane. Norge har ikke tatt et oppgjør med egne Stasi/KGB-agenter innen intelligensiaen (media, jus, psykologi og politikk), men kun nazistene har skylda. Men Stalin drepte flere enn Hitler – han var bare sluere og bedre til å maskere det hele.
    Allerede på 1930-tallet fikk Stalin fotfeste her til lands, og kanskje det var hans listige påvirkningsagenter som fikk gjennom at valget ikke ble avholdt i 1939 slik Grunnloven krevde?! Seierherrene skriver historien, og derfor er dette ukjent for de fleste. Ap og de sosialdemokratiske partiene i Europa har alle fungert som negative kontakter for kommunistene fram til Putins regime. Og selv om Putin er nasjonalist, så bruker han sitt gamle mafia-nettverk etter KGB-metoden: Fragmentering av informasjon nedover i pyramiden. Torbjørn Jagland er tydeligvis en slik negativ kontakt – eller kanskje han er høyere oppe og mottar direkte instrukser fra sine føringsoffiserer? De fleste Ap-topper har jo sine kodenavn hos KGB skrev Dagbladet i juni. Kanskje ikke så uskyldig som man gir inntrykk av? Frimurerne er også kjent fra den franske revolusjons dager da de ble infiltrert av revolusjonære. FSB er flinke til å utnytte slike hemmelige org

    http://nb-no.facebook.com/permalink.php?story_fbid=205229802906580&id=255668234467889

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den september 1, 2011 av med stikkord , , , , .
%d bloggers like this: