UDIPLOMATISK

Eirik Bergesens utenriksblogg

Mitt Oslo

Sykler gjennom byen og twitrer – 26/7.

(Publisert i Aften Aften, 11/8/2011)

(Flickr/CC/Alexao)

Sykler hjem gjennom byen. Ser menneskene, som meg, bevege seg sakte, uten å være på vei mot et mål. Fornøyd bare med å være tilstede i byen.

Passerer Slottsplassen, rekken med roser forandrer den hverdagslige grushaugen til noe reelt majestetisk.

Leende barn løper rundt fontenen foran Nationalteateret, som om de har friminutt fra sorgen. Alle burde snart få 15 minutter fri lek.

I toppen av Rådhuset nekter Fabian Stang fortsatt å la en hårlokk legge seg feil. Mens milde øyne bak reklamebyråbriller markedsfører ro.

Ser talløse roser gjøre om gjerdet foran Stortinget fra en gittersperring til en takknemlig blomsterkrans om halsen på vårt folkeorgan.

Stoppes av italiensk guideleder, som lurer på hvor bomben smalt. Ender opp med å guide 20 lydhøre, takknemlige pensjonister tre kvartaler.

Skvetter av Lacoste-genseren til en forbipasserende. Men innser raskt at ikke alle med Lacoste-gensere er terrorister. De har bare litt for mye penger.

Stopper ved TV2, ser Stålsett snakke fornuft på skjermen. Ser ham komme ut. Ser Stålsett se Stålsett snakke fornuft på skjermen. Og nikke.

Utenfor Domkirken snakker utenlandske reportere til sine kameraer. Skjønner ikke alle språkene, men skjønner alle de bekymrede ansiktsfoldene.

Ordet «hjelp» skriker fra noen store plakater. Viser seg å være fra noen som er i filmbransjen. Med premiere 22/7, slipper de nok å være der så mye lengre.

Sykler innom Operaen, ser terrordebatt på Sommeråpent. Oversetter for tysk turist. Enige om at Dagsland har fin stemme, men kjedelig musikk.

Skamroser Stoltenberg til turister. Men begynner å glede meg til han igjen skal irritere seg over at folket hans ikke er utdannede sosialøkonomer.

Sliter opp Ekebergskrenten. Alle i Tour de France må ha vært dopet, også de norske. Stoltenberg må være dopet.

Bil tuter på meg. Glad bilisten har maktet å legge sorgen bak seg og frigjort sine vante følelser. Beæret over å ha møtt førstemann.

Passerer tom Ekebergslette. Ingen 12-åring øver inn Cruyff-finta som vil bli det eneste gode minnet fra kommende tap mot brasiliansk lag.

Ser for første gang rastafyr i nabolaget mitt. Om dette er en såkalt multikulturalist, håper jeg han reproduserer seg med rekordfart.

Svinger inn til huset. Skrur på Twitter. Og opplever nok en gang at manifester på 140 tegn er langt sterkere enn dem på 1,500 sider.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den september 1, 2011 av med stikkord , .
%d bloggers like this: