UDIPLOMATISK

Eirik Bergesens utenriksblogg

End of spin

Gordon Brown går av som britisk statsminister. Er dette også slutten på spin i britisk politikk?  

(Wikimedia/CC/WEF)

Valgkamper blir sjelden avgjort av en enkelhendelse. I den grad det noensinne har gjort det, skjedde det i årets britiske valgkamp, da Gordon Brown kalte en av sine velgere for en ”bigot”.  

Når en krise oppstår er kommunikasjonsrådgiverens oppgave håndteringen av krisen. Det innebærer å bevege fokus raskt fra  selve krisen til å finne effektive løsninger på å redusere skaden. Og på den måten sørge for at krisen ikke skjer igjen.  

Gordon Brown håndterte sin krise ved å dra fram hele kortstokken med bortforklaringer. Mens mikrofonen fortsatt stod på, fordelte han skyld til både egne medarbeidere og til pressen. På Jeremy Vine Show senere på dagen, hentet han fram klassikeren ”I den grad jeg skal ha sagt noe slik”.  

Så fulgte en seanse med hodet skamfullt i hendene, før han etter igjen å ha truffet sin nemesis, Gillian Duffy, strålte foran kameraene over det som bare hadde vært ”en misforståelse”.  

Hva burde han sagt?
Felles for alle disse forklaringene var at ingen, han selv inkludert, trodde på noen av dem. Hva skulle han så sagt og gjort? Vel, her er en farbar vei: I motsetning til hva mange politikere synes å tro, så setter velgere mer pris på at de kommuniserer som mennesker enn som stortingsmeldinger.  

Det innebærer å innrømme feil. Mennesker gjør feil. Et menneske kan bli irritert når en i månedsvis har reist land og strand for å formidle sitt dyptfølte politiske engasjement og en tilfeldig velger konfronterer en med en rasistisk slengbemerkning om innvandrernes skyld i alle landets problemer.  

Er det ikke da mulig å si ”jeg lot meg irritere og sa noe jeg beklager”? Det ville uansett lettet overgangen tilbake til realpolitisk debatt i forhold til å begynne å legge kabal med alle pr-kortene i bunken.   

Blairs pr-revolusjon
Hovedproblemet er at Browns tabbe bare kom som kulminasjonen av en spinkultur som startet med Tony Blair og som Gordon Brown, tross håpet om det motsatte, bare har videreført. Tony Blair revolusjonerte ikke bare politisk retorikk i Storbritannia. Han revolusjonerte den verden over.  

Da Blair vant sitt første valg var jeg student i Dublin. Jeg husker spesielt én tv-debatt mellom  Blair og daværende statsminister John Major. Programlederen ba debattene om å oppsummere sin viktigste valgkampsak på 20 sekunder.

Major brukte sine tilmålte sekunder, og mer enn det, på å forklare at det selvsagt var helt umulig å foreta en slik oppsummering. Politikk var for komplekst og mangefasettert til en slik forflatning.  

Blair svarte slik:  ”Education, education, education.” Ingen som hadde fulgt valget det året tvilte på at Blair hadde tjukke avhandlinger liggende om alle komplekse og mangefasetterte sider av sin utdanningspolitikk. Det han viste var at han ikke bare var i stand til å prioritere politisk, men han var i stand til å tilpasse sin politiske kommunikasjon til ethvert format.  

Resten er historie. Blair sørget for at politikk ble pop. Kampanjen ”Cool Britannia” ble lansert av den politiske merkevarebyggeren Mark Leonard, som senere ble hentet inn av norsk UD og stod bak boken ”Norway’s Public Diplomacy”.  

Da spin var noe positivt
Utrykket spin doktor ble introdusert. Introdusert som noe positivt. Den tilbaketrukne Blair-bakmannen Peter Mandelson kledde rollen på en distingvert måte. Men så skjedde det noe. Fra tabloiden Today hentet Blair inn Alistair Campbell. Omdreiningene i spinnen økte flere knep.  

Så kom Irak-krigen. Den gang var jeg informasjonsmedarbeider i sekretariatet til utenriksminister Petersen. Bakgrunnsnotatene som kom fra britisk UD var imponerende. Det var byråkratisk velskrevenhet jeg aldri før hadde lest. Det var spin.  

Dag etter dag etter dag ble budskapet elegant og effektivt presentert for potensielle allierte. ”Irak har masseødeleggelsesvåpen, og det er like før vi finner dem”. For hver dag rykket en nærmere den store og avgjørende avsløringen. Og hver dag rykket en lengre unna sannheten.  

Irak ble fallet
Uavhengig av sikkerhetspolitiske gevinster med å fjerne Saddam Hussein, representerer Irak-krigen stormaktenes tillitsfall når det gjelder politisk kommunikasjon. Og det preger i dag diskusjonen om Iran nå er i stand til å lage atomvåpen eller ikke, og hva en eventuelt skal gjøre med det.  

Daværende amerikansk utenriksminister Colin Powell har som eneste hovedaktør, offentlig beklaget sin rolle i å forlede verden om Irak. Poenget er at USA og Storbritannia ikke engang trengte å produsere en såkalt smoking gun. Bare det at Iraks våpenrapport var mangelfull var nok til at landet hadde brutt FN-resolusjon 1441. Politikerne ble revet med av sitt eget spinnmaskineri.  

Spin er nå bare negativt
Det var ikke Obamas eksepsjonelle talegaver som gjorde LibDem-leder Nick Clegg til en faktor i det britiske valget (i hvert fall mediemessig). Det var at han oppførte seg som et alminnelig menneske i debattene. En tilsnakkendes person som framstod som noe mer enn sitt retoriske budskap.

Obama har selv vist at veltalenhet er noe mer enn spin. Politikk vil alltid være preget av over- og underdrivelser, men spin er å fordreie virkeligheten slik at en aldri innrømmer feil eller skyld. Spin er i dag noe utvetydig negativt. Obama sa at: ”I am not a perfect man and I will not be at perfect president”. Han gikk videre til å innrømme bade hasj- og kokainmisbruk, før han så holdt valgkampens viktigste tale med utgangspunkt i sin største svakhet – den rabiate pastoren sin.

USA vinket farvel til spin i forrige presidentvalgkamp. Det skjedde da Hillary, kona til presidenten som røykte hasj uten å inhalere og hadde sex uten å ha sex (”that depends on what the meaning of is is”), prøvde å spinne historien om en bosnisk blomsteroverrekkelse om til en krigsdåd.

Er spin endelig død i britisk politikk? Vel, det vil hjelpe om Cameron inviterer med seg Clegg i regjering. Og vær oppmerksom om en av partiene dytter ”New” foran partinavnet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den mai 11, 2010 av med stikkord , , , , , .
%d bloggers like this: