UDIPLOMATISK

Eirik Bergesens utenriksblogg

Change har enda ikke kommet til Norge

6 Obama-teser som norske polikere enda ikke har lært + egen tese om endring på norsk. 
 

(Flickr/CC/Flying sidewalk)

Change på tv. (Flickr/CC/Flying sidewalk)

1. Politikk dreier seg om å rette på verden – ikke partiet.

Obama snakket om at «Change has come to America» – ikke til det demokratiske partiet. «Yes, we can» forandre samfunnet – ikke den interne partistrukturen og fylkesmandatene. Valgtaperne Venstre og Krf er nå travelt opptatt med å deklamere at partiene deres skal gjenreises. Carly Simon synger «You probably think that this song is about you, don’t you?» Valg handler ikke bare om partier eller enkeltpolitikere.

Velgere stemmer på først på politiske idéer, så personer. Gjør en valgkampen for personfokusert faller partiet med politikere. Sponheim falt, Venstre falt. Minst av alt stemmer velgerne på partilister og 10-punktsprogrammer. Det partiet som velger de to-tre fremste måtene å gjøre verden til et bedre sted å være – og gjør det med troverdighet – vinner politiske valg.

Mediene kan også plukke med seg noen tips her. Tidligere operasjef og Dagbladet-redaktør Bjørn Simonsen ble for et par år tilbake spurt om Dagbladet-kulturens utfordringer og svarte at en i disse mediekrisetider kanskje skulle utvide søket etter utfordringer noe bredere enn å fikse Dagbladet-kulturen.

2. «Sosiale» er det viktigste ordet i «sosiale medier».

Når Lars «Hver mann sin høne» Sponheim sier at han ikke er på Facebook, han er på Stortinget, burde alle Venstres velgere plukke sin høne sammen med partilederen. Ingen politikere med tro på sitt eget budskap, overser med vilje muligheten til å kommunisere sitt budskap. Det er i det sosiale møtet mellom mennesker at budskap kommuniseres. Det er derfor det heter kommunikasjon, slik at mottakeren kan svare. Facebook og Twitter er måter for velgerne å svare sine politikere.

Eller sagt på businessspråk: En må være der kundene er. Per Edgar Kokkvold kan selvsagt ikke fortsette å være ytringsfrihetens fremste fanebærer uten å komme seg på frontlinjene som Twitter. Det Venstre-pillaren Johan Sverdrup mente med det usponheimske «Alt makt i denne sal» var at velgerne for første gang skulle få påvirke sine politikere. At folket selv skulle få makt ved at Stortinget fikk makt.

Sverdrup ville ha vært på Twitter. Men han hadde nok ikke vært like hjertelig tilstede døgnet rundt som endel politikere, som tydelig tror at tastetrykk nå har erstattet håndtrykk i møtet med velgerne. Politikk er å øve innflytelse, media er bare et virkemiddel. Den moderne politiske lederen gjør samtidig som Obama: kommuniserer makt til sine støttespillere slik at de igjen kan overbevise andre.

3. En politisk leder skal peke på det håpet som knytter oss sammen, ikke frykten som får oss til å mistenke hverandre.

Frp lever av å finne den frykten som knytter deres velgere sammen, men som samtidig støtter andre velgere fra dem. Frykten for Staten. Frykten for fremmede. Hvem tror de egentlig er mest redd for å bli behandlet urettferdig på sin ferd gjennom det norske samfunnet – den mørkhudede eller den hvite? Hvem er mest utsatt for fordommer som resulterer i diskriminering?

Vi skal forvente lojalitet til vårt samfunnets felles humanistiske og demokratiske mål, men det er nettopp disse humanistiske og demokratiske mål som står i fare om de som banker på døren vår ikke blir tildelt de samme rettighetene og mulighetene vi tildeler oss selv. Og skal vi tåle, slik Simen Sætre beskriver i oljeboken-vi-har–ventet-på, Petromania, at en servitørklasse utvikles for å betjene en overklasse som altfor villig lar seg trygde?

4. Gårsdagens motstander er morgendagens støttespiller.

Få uker etter en bitter valgduell som fortsatte helt til dørstokken, stod Obamas nestennemesis Hillary Clinton ved hans side som utenriksminister. Frp og Høyre har hatt det så travelt med å gi Venstre skylden for at de borgerlige ikke fikk flertall at de presset Sponheim til å rådgi sin etterfølger om å gjøre et historisk politisk sidebytte og velge samarbeid med Arbeiderpartiet.

En kikk på historiske valg og meningsmålinger vil gi Frp og Høyre et rask svar på hva de trenger for å få flertall: Det samme politiske sentrum de er i ferd med å støte fra seg. Det er Frp som må nærme seg sentrum og ikke motsatt, og veien dit er så lang at den må påbegynnes i morgen om partiet vil i regjering.

5. Politikk er å trekke lærdom fra det enkle til det generelle, og ikke motsatt.

Mine to barn spør meg stadig enkle spørsmål som, når jeg prøver å svare på dem, viser seg å være ganske vanskelige. ”Hvorfor er himmelen blå?” ”Hvorfor er verden urettferdig?” (Det siste er de riktignok ikke gamle nok til å spørre enda, men like godt å forberede seg.) Jo, begynner jeg, himmelen er blå fordi lyset fra solen reflekteres gjennom atmosfæren. ”Hvordan reflekteres lyset fra solen mot jorden?” Ved at energi frigjøres og treffer en blanding av oksygen og nitrogen etc.

Poenget er at hvert ledd i interrogasjonen fjerner en fra det allment interessante spørsmålet om hvorfor himmelen er blå – resten er bare fysikk som få andre enn fysikere er opptatt av. Høyres one-size-fits-all-svar på samfunnets problemer med å kutte skatter skal tilsynelatende passe både i oppgangstider og nedgangstider. Resonnementet har mer i slekt med nitrogen og oksygen-blandingen i atmosfærene enn at himmelen er blå.

Bunndrag og dets vesen er kanskje ikke komplett uinteressant for den jevne velger, men han/hun vil vite hvorfor. Jo, fordi det skal frigjøre kapital. Hvorfor skal det frigjøre kapital? For å få fart på næringslivet. Hvorfor skal næringslivet i fart? For å redusere staten og gi enkeltpersoner mer innflytelse på samfunnet. Først i dette leddet begynner vanlige velgere å bli interessert. Begynn der.

Hvorfor er verden urettferdig? Ikke fordi skattene bør kuttes i hvert fall.

6. Politiske idéer fortelles best som historier.

Fakta satt sammen i rekkefølge kommuniserer ikke. Vi hører med ørene, men lytter med følelsene. Martin Luther Kings drøm var ikke kvantifisert til et 10-punktsprogram. Obamas change er et ett-punktsprogram. Det har mange underpunkter, men det har en enkel overbygning. USA må forandres. Fra slik det er i dag til slik det kan bli i framtiden.

Norske opposisjonspolitikere må tilby både en analyse av hvorfor dagens Norge har problemer og dernest hvordan framtidens Norge skal se ut. Slik vinnes velgere. I det moderne kommunikasjonssamfunnet ønsker den velgeren som kjøper diagnosen og målet å være med å forme måten en når målet på. Moderne politikere inviterer dem til nettopp det. Det har Obama gjort under og etter valgkampen.

7. Egen tese: Endring på norsk.

Den rød-grønne regjeringen har styrt samfunnet på en stødig, tillitvekkende, men stadig mer forutsigbar måte. Skal de borgerlige partiene vinne neste valg må de fortelle historien om hvordan verdens aller beste land stadig må bedres for å fortsette å være verdens beste land.

Om en regjering som møter de nye utfordringene med nye oljepenger, men uten nye politiske idéer. Om en regjering som har gjort et nødvendig statlig inngripen i finansmarkedet for å møte finanskrisen, men som står i fare for å bli værende for lenge i markeder som trenger frihet etter at krisen er over. Om en regjering som møter truende oppførsel fra politisk islam med dialog, men som glemmer å tydeliggjøre verdiene Norge må ta med seg inn i dialogen (nei, ikke de verdiene, Frp) og målene vi ønsker å oppnå med dialogen.

Om en regjering som har valgt som sin månelanding en metode for å gjemme forurensing – framfor en metode for å fjerne forensning. Om en regjering som vil løfte kultur-Norge, men som ikke åpner for at kulturaktørene skal løfte seg på den måten kulturen best løfter seg – i kritisk omgang med makten. Om en regjering som har tappet politikken for grunnleggende demokrati ved å vedta sine vanskeligste avgjørelser bak ryggen på velgerne, media og eget embedsverk. Om en regjering som holder stø kurs, men hvor det ikke alltid er lett å få øye på de styrer mot.

Hmm, da var det visst endring som måtte til også her til lands.

Advertisements

One comment on “Change har enda ikke kommet til Norge

  1. AndreasB
    oktober 1, 2009

    Personlig mener jeg vi bør slutte å lure på hvordan Norge kan bli enda verdensbestere land og heller spørre hva verden skal med et godt Norge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den september 30, 2009 av .
%d bloggers like this: