UDIPLOMATISK

Eirik Bergesens utenriksblogg

Folk flest vet bedre enn Frp

Tidenes fremste norske politiske karikaturtegning  er nisseluenordmann på psykiaterbenken som sukker oppgitt: «Nå er jeg så mett at jeg begynner å bli alvorlig irritert». I årets valgkamp er nå nisseluenordmann så irritert at han begynner å bli alvorlig interessert i å slippe Frp til makten. 

Jeg ler stadig av karikaturtegningen til VGs Roar Hagen. Jeg ler ikke av karikaturpolitikken til Siv Jensen.

Politikk er egentlig lett, hvis velgerne er misfornøyd med samfunnet, så stemmer de inn nye politikere. I Norge er det nå motsatt. Vi har hatt det så bra de siste tiårene at mange føler tydelig  grunn til å stemme inn det eneste partiet som ikke har hatt noe regjeringsansvar for denne utviklingen. Partiet som hevder at alt tvertimot er verre enn noengang.

Stuerensing av Frp
Valgkampen er snart over. Jeg var tre minutter for seint ute til å rekke valglokalet. Og jeg fikk med det én ekstra natt til å sove på partivalget.  I stedet skal jeg bruke litt for mange timer av den siste natten på å blogge advarende mot det eneste partiet jeg vet med sikkerhet jeg ikke skal stemme på. Frp. Jeg synes Frp har svingt seg opp som Norges neststørste parti med en letthet som er så uutholdelig at jeg ikke kan unngå å la det ødelegge nattesøvnen.

Jeg er nå tilbake i Norge etter å ha bodd i utlandet i tre år. Blant mine første erkjennelser etter å ha kommet hjem – i tillegg til at det lukter pølser over hele Norge fra du lander på Gardermoen – er at Frp er blitt stuereine. Mennesker som tror at 25% er et statistisk mål på «folk flest» og at Frp-koden er en trylleformular som opphever paradokser fra politikk (flere veier – ingen bompenger, mindre stat – flere offentlige tjenester etc.) går nå rundt og tror de snart skal styre landet.

«La dem få prøve seg»
Andre virker merkelig uberørt. Høyre har tydelig resignert overfor Frp, gitt opp å prøve både å vinne og stjele stemmer fra dem og på landsmøtenivå vurdert å forsøke å komme til makten ved lite annet enn å hekte seg på Frps stemmetall.

«La dem få slippe til» har enkelte sagt til meg. Enkelte av disse enkelte mener at partiet raskt vil dumme seg ut og så falle dramatisk i oppslutning. Andre virker å være så ironisk distansert av vellykket samfunnsstyre at dette politiske eksperimentet er det eneste som kan atsprede deres syrlige twitring mellom hverandre. 

Det er mulig jeg har blitt gammeldags, men jeg tror fortsatt på politisk kamp. Jeg satt ikke oppe på natta i timevis i hele fjor og fulgte Obama sine taler live på internett for nå å spille en morbid selskapslek hvor vi skal overlate regjeringsmakt til Frp med håp at det skal gå galt – enten det er av politiske eller underholdningsmessige årsaker.

Noen som husker «Yes, we can»? Eller er det virkelig Bush’ åtte år som lokker? Selv republikanerne har nå skjønt at Karl Roves anti-politikk (fra felles vektøykasse: media er ondsinnede og elitistiske, og det er forøvrig også alle andre enn oss) har gravd partiet ned i en grøft. Ved å følge norsk valgkamp kan en få inntrykk av at politikk er de umuliges kunst. Men politikk vil alltid være det muliges kunst. For den som vil det nok.

Upolitiske kommentarer
Morgenbladet presenterte i forrige nummer fauna og flora i norsk politisk kommentatorvirksomhet. Alle blir sitert på at de ikke ville si hva de stemmer. Selv de som blir sitert på at de f.eks. har vært medlem av AUF gjennom hele ungdommen. Hvorfor kan de ikke bare si som Dagsavisens Arne Strand, som uanstrengt  innrømmer å stemme Ap.

På dette området ønsker jeg meg amerikanske tilstander. Nyhetsjournalister skal prøve å bevare balansert uavhengighet. Men kommentatorer er verken politiske observatører eller politiske ironikere. Dere er politiske kommentarorer – begynn å kommenter!

Jeg ønsker meg flere kommentatorer som slutter å forklare Frp som fenomen og  i stedet forklarer hvordan en stemme til partiet er en stemme til tidenes største norske politiske eksperiment. Fortell hva partienes politikk vil føre til – ikke hvem som var hadde god eller dårlig snert i sine replikker i siste debatt.

SV-modellen
Jeg ønsker ikke å demonisere Frp. Jeg vil bare si at jeg er veldig, veldig, veldig uenige med dem. Frp er ikke uten gode sider (dette er ikke én av dem). Bjørn Stærk snakker godt om det her. Partiet er anti-elitistiske i et politisk landskap hvor altfor få politikere tenker på at det som kommer ut av munnen deres skal inn i øret til noen andre. De er politisk viljesterke i et politisk landskap hvor selv politikere med Obama-button på jakkeslaget snakker som om stortingsvalg bare var forlåste varder mellom endeløse stier med stortingsmeldinger skrevet av byråkratiet.

Men tallene på budsjettene deres går ikke opp. Og deres omtale av alle samfunnets minoriteter (bortsett fra deres eget 25%-store tilhengerskare) veksler mellom respektløs og inhuman. Og deres vei til makten går bare gjennom å blåkopiere SV og dramatisk ansvarliggjøre seg selv fram til neste valg for så å lage en bærekraftig platform med mulige koalisjonspartnere før valgkampen starter. Det vil innebære reduserte stemmetall, men øke muligheten for statsrådposter.

Feilslått Ap-taktikk
I dag var jeg på valgdebatten mellom Jens Stoltenberg og Siv Jensen på restauranten «Folk». Det var en såkalt «dannet» debatt hvor deltakerne skulle få anledning til å «snakke ut». Dette var tydeligvis et uvant format for politisk utspillsutroper Jensen, som ved hvert svar var tom for politikk etter tre setninger. Det forhindret henne ikke fra å fylle resten av taletiden med mange ord energisk satt sammen i lange setninger.

Da en stødig debattleder Audhild Gregoriusdotter Rotevatn spurte Stoltenberg om hva han likte ved Siv Jensen, svarte han at det var gøy å diskutere med henne. En kunne mistenke Ap for å ha valgt Frp som hovedmotstander for atspredelsens skyld. Dessverre var det å late som om Siv Jensen var valgets virkelige motpart kynisk taktikkeri for å øke sitt eget stemmetall. Uten å ta ansvar for at det også drastisk økte Frps tall.

Velgerøkning til tross, Frp er ikke i nærheten av å bli med i en borgerlig regjering. Om de mot all formodning skulle bli med (mot slutten av en H/V/Krf-periode?), så vil statsministeren hete Erna Solberg. Høyre/V/Krf er og blir motparten. Jeg har tidligere blogget om oppskriften på borgerlig valgseier her.

Å late som noe annet bare bidrar til å legitimere Frp som et reellt regjeringsalternativ. Det kunne virke som tomheten i Stoltenbergs blikk under dette svaret var mer enn overraskelsen over et kreativ spørsmål, det var erkjennelsen av dette faktumet. 

Folk flest vet best
Heldigvis vet folk flest best. Og heldigvis er Frp faktisk ikke folk flest. Nå håper jeg eventuelle mindretallsregjeringer, enten det er rødgrønt eller blågulgrønt, finner måter å unngå at Frp fortsetter å sette sitt preg på norsk politikk.

Jeg skal stemme Venstre. Fordi vi har et politisk system som fungerer godt. Men som Guiseppe di Lampedusa skrev i Leoparden: ”Hvis vi vil at ting skal bli som de er, må vi forandre dem”. Vi kommer ikke utenom endring. Ikke, som Frp, ved å utfordre systemet. Men ved å utfordre dets  innhold.

Den rødgrønne regjeringen har ikke klart å utnytte sitt flertall til å gjennomføre nok valgløfter. I stedet har de gjennom sitt flertall gjemt for mange vanskelige avgjørelser i skuffen eller tatt dem bak Stortinget og departementenes rygg. 

Venstre er det eneste partiet som virkelig vil at Norge skal ta ansvaret for vår oljerikdom ved å bruke våre inntekter til å skape framtidens alternative energiformer. Som vil sikre morgendagens kunnskapssamfunn ved (forsvarlig) fildeling av kunnskap. Og som framfører det eneste fungerende paradokset i politikken: at statens ansvar for kollektiv samhold og det privates ansvar for individuell frihet lar seg kombinere. 

Ikke for å glemme: Sponheim har, i motsetning til Erna, garantert mot Frp-samarbeid. I en tid med store utfordringer for økonomien, integrering og miljø er jeg ikke så sikker på at  «alle kan jo være enig med Venstre» er noe negativt.

Godt valg!

Advertisements

3 comments on “Folk flest vet bedre enn Frp

  1. Kjersti Bakke
    september 14, 2009

    Tusen takk!

  2. Marian Rui Slettebakken
    september 14, 2009

    Veldig bra innlegg! Og jammen viktig at flere tar bladet fra munnen ndg Frp.

  3. Tobias Tjosevik
    juni 15, 2017

    Bra skrevet, men er uenig i flere av dine synspunkter. FRP er det beste partiet å stemme på, de får ting gjort, håper de for et stort flertall i år slikt de kan gjennomføre den politikken de ønsker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den september 14, 2009 av .
%d bloggers like this: