UDIPLOMATISK

Eirik Bergesens utenriksblogg

Oppskriften på borgerlig valgseier

Slik, og bare slik, vil de borgerlige klare å stable på beina et reellt alternativ til den sittende rød-grønne regjeringen i løpet av valgkampens siste uker:

La oss begynne med konklusjonen: Glem Frp. Det er ikke for sent å snu. Sentrum-Høyre, venstre om. Framtiden er rett foran øynene på dere.

Lær samarbeid av de rød-grønne
Om de røde-grønne ikke har lyktes med å gjennomføre alle sine valgløfter, så har de lyktes med å samarbeide (den der utryddingen av fattigdom gjenstår selvsagt – var fjerning av all sykdom blant formuleringene strøket i det herostratisk berømte førsteutkastet?). Få trodde interndialogen skulle gå såpass smurt. Ap har sukret kamelene effektivt, og SV og SP har gapt høyt.

De rød-grønne hadde nemlig forberedt seg. Stoltenberg og Halvorsen hadde over lengre tid opparbeidet en fortrolighet. De stolte på hverandre. I tillegg brukte Haga sin diplomatiske bakgrunn til å unngå unødvendige prinsippkrangler. Det lå få miner i regjeringserklæringen. De rød-grønne stilte til forrige valg som et utredet, rede alternativ.

Borgerskapets usjarmerende indiskresjon
De borgelige? Solberg og Jensen virker lite annet enn ukomfortable med hverandre. Sponheim og Jensen får Kjetil Rekdal og Eirik Bakke til å virke fortrolige. Høybråten og Sponheim bruker mye taletid på å si at de står altfor langt unna Frp til å ville danne regjering med dem. Hvorfor ikke tro dem? Ingen av dem har problemer med å belegge at hjertesakene ville stått i fare: humanitær asyl- og flyktningepolitikk, bærekraftig klima og miljø, edruelig bruk av oljefondet m.m.

Kåre Willoch mener at Frp ikke er et borgerlig parti. Frp anstrenger seg ikke hardt å overbevise ham om noe annet. Per i dag låner Frp for mye av Aps gruppetenkning og Oljefondets penger til å nærme seg en klassisk versjon av begrepet borgerlig. Frp skifter ham like ubesværet som Esben Benestad blir Esther Pirelli. Kanskje de ikke skal prøve for hardt, Sp klarer seg godt i regjering uten å virke sosialistisk. Men så er da også Sp utkledningsmestre med historisk snitt.

Store avstander til Frp
SV var, og er, et lite parti. De ble dannet fra SF, som ble dannet fra AP. Frp er store. Endog størst på høyresiden. De ble dannet flere steinkast unna de andre partiene. De har nærmet seg, men det er sakte. Og det er langt å gå før de er nære nok til at borgerlige velgere og politikere vil oppfatte dem som fortrolige og tillitvekkende.

SV hadde munnen full av kameler allerede under siste valgkamp. De tok tidlig en bevisst avgjørelse om å opptre ansvarlig. Frp derimot rykket ut gjennom hele sommerferien med lommene fulle av «Flytt direkte til start»-spillekort. Straks tonen ble gemyttelig kom en Frp-politiker trekkende med en politisk ide ferdig utstyrt med ildtang.

Om partiet virkelig hadde et mål om å gjøre seg regjeringsvarme i forkant av valgkampen, så det ut som det motsatte. Mao. er enten organisasjonen deres bevisst uvillige til å inngå nødvendige kompromisser – eller de mangler grunnleggende intern disiplin.

At Jensen sier hun ikke vil støtte en borgerlig regjering hvor Frp ikke deltar, er det samme som å si at hun foretrekker et venstre-sentrum alternativ framfor et høyre-sentrum alternativ. Hvorfor skulle noen oppfatte dette som logisk? Realpolitikk? Når ble urealisme realpolitikk? Det er mulig dette vurderes som utsøkt taktikkeri, men det framstår som irrasjonell føleri. Hva er galt med å si at «en ønsker å sitte i regjering, fordi en føler en har mye å bidra med» og så lokke med stortingsmandatene sine?

Medietristesse
Medienes overveldende og systematiske Jens vs. Jensen-dramaturgi fyller meg med tristhet for demokratiet. Frp er med god grunn ville av begeistring, dette er valgets største taktiske seier.

AP har også mye å vinne taktisk, men et sted inni seg tenker forhåpentlig noen partimedlemmer at bivirkningene er bitre: Norsk politikk polariseres, og mediemanesjen stinker sirkussagflis. Det er ikke annet enn udemokratisk av de store mediene å hoppe bukk over sentrum på måten. Per idag er det nemlig tre, ikke to, leire i norsk politikk: AP/SV/SP, H/V/Krf, Frp utgjør det politiske plotet. Dårlig tv, men tv trenger kanskje ikke et plot?

Frp-koden er enkel. Den er ikke en kode. Det er en gruppe mennesker som støtter Frps politikk. Oppskriften kunne vel ikke vært enklere: færre flyktninger, mer politi, mer penger til eldre og syke, færre skatter og avgifter. Heller ikke språkbruken. Du kan legge bort intrikate formeler, Martin Kolberg. Det er rett og slett bare slik at ca. en fjerdel av befolkningen er enig i disse standpunktene.

Sarkozy-koden
Hvis Høyre, Venstre eller Krf vil ha disse stemmene må de snakke om de samme sakene – på den samme enkle og direkte måten. I gamle dager snakket en om å stjele hverandres klær mens den andre var ute og svømte (Var det dere gjorde, sa Brundtland til Syse…).

H, V og Krf øker ikke av seg selv. Når de ikke har klart det de siste årene, hvordan skal de da klare det i en regjering hvor Frp vil være den største, en sentral premissleverandør, med viktige ministerposter? I potensielt fire hele år. Jensen har vist seg så mye taktisk klokere enn Solberg at hun vil klare å framstille seire som Frp-utførte og skuffelser som påført av de andre.

Hvordan gjør en så dette? Sarkozy-metoden. Ved nestsiste franske valg slo Front National og Le Pen sosialistene og Jospin. De kom mao. helt til siste valgrunde. Ved siste valg var de borte. Jeg gjentar: Borte. Sarkozy stjal klærne. Ikke innholdet, men klærne. Han våget å snakke om sakene Front National snakket om, saker de konservative hadde vært for politisk korrekte til å snakke åpent om. De begynte å snakke enklere og mer direkte. De turte å bli, og ble, noe mer upopulære.

Men poenget var at det meste av retorikken forble retorikk. Da valget var vunnet bråsvingte Sarkozy mot sentrum. Sentrale politikere ble hentet fra sosialistene (mest prominent var utenriksminister Kouchner). Som eneste EU-land motsatte Frankrike seg formuleringer om fri konkurranse i Lisboa-traktaten. Ja, Sarkozy-koden er mer sofistikert enn Frp-koden. Men det er politisk mot som knekker koden.

Kommer Venstre?
Har Frp noensinne en plass i en borgerlig regjering? Som sagt: Ikke i den nåværende formen. Men om de framstår som et solid støtteparti til en H/V/Krf-regjering og bruker tiden til å etablere gode relasjoner til disse partiene, fortsetter sin interne skolering, begynne å fylle munnen med kameler og (gjerne paradoksalt for Frp selv) synker til en mer håndterbar størrelse til fordel for et dominant Høyre. Først da er det mulig.

I mellomtiden skal Høyre passe seg for at Venstre ikke blir den dominante. Ikke le (Hvem som helst kan være enig med Venstres politikk, sier du. Godt utgangspunkt, sier jeg.). I en skuff ligger Fogh Rasmussen-oppskriften. Slik kan Venstre bli det folkelige idebærende verdipartiet Høyre med sin skattekutt-Tourettes ikke lenger er. Men ja, det krever samme vilje til å utfordre medlemsmassen for å komme velgermassen i møte (Du vet, folk flest. Nei, Frp, 25 prosent er ikke folk flest).

Ap og Høyres søken mot ytterpunktene har etterlatt et sentrum som er større enn noensinne. Store bakrom for en effektiv sentrumspolitiker som er det Drillo kaller «rettvendt i mellomrommet». Foreløpig er Venstre altfor tilfreds med å være et småartig småparti, som ikke ser de store linjene bak stabelen med stuntpregede gimmicks.

Plan B: Lene seg tilbake og vente
De gode nyhetene: En trenger ikke å gjøre noe. Om en har tålmodighet. H/V/Krf vil få hjelp av eksterne samfunnstrender. Problemet med flyktningepolitikken er det samme som europapolitikken. Den er, og vil alltid være krevende, men den er ikke ute av kontroll. Politikerne vil bare ikke snakke om den, fordi de er redde for å miste stemmer. Det er nettopp denne angstfylte neddyssingen som tilfører Frp oksygen.

Familiegjenforening øker tallene, men skaper mer stabile innvandrere enn f.eks. i kategorien enslige flyktninger. De har en familie å ta dem imot. Familie? Borgerlig verdi nr. 1, Frp. Mens nye flyktninger trenger tid til å integrere, har tidligere generasjoner i all stillhet fått seg utdannelse, jobb og vestlige væremåter. Det var de som NRK stuet bakerst i salen under moskedebatten tidligere i uka – utenfor synsvidde av Jens vs. Jensen-dramaturgien.

Om noen år har også flere blant de 25 prosentene Frp kaller «folk flest» vent seg til å se mørkhudede i offentligheten. Mørkhudede vil i langt større grad bli kompetente talspersoner for mer enn innvandrerforeninger og den lokale moskeen. Utdannelsesnivået i befolkningen vil øke, også i Frp-genpoolen.

Internet will kill the television star. Frp-retorikken egner seg særegent godt til tv-debattkakling, men dårlig til nettmedienes rom for dybde – med linking, bakgrunnsaker, faktasjekking og interaksjon. Det er en grunn til at amerikanske demokrater vant nettarenaen, men republikanerne klynger seg til reaksjonære Fox News.

Men hva om?
Men hvordan vil det gå det om Høyre, og evt. V og Krf, faller for fristelsen? Ille. Mens Frp får juling dagen lang av mediene, blir Høyre behandlet med verdighet som den gammelmodige, distingverte skikkelsen de har blitt. Høyre vil tåle Frp-behandling dårlig. Mediekritikk er dunderhonning for Frp, kryptonitt for Høyre. Noen som husker hvordan uvørne Bush ble behandlet? Uvørent vil bare være forbokstaven her.

Hoppskandalen ga en forsmak som burde skremme. Mediene vil låse kjevene og ikke slippe taket. Opposisjonen vil la dem holde på til de har sunket tilstrekkelig på meningsmålingene, og de aller fleste for alltid vil huske hvilken dårlig ide det er å la Frp ta styringen på borgelig side. Og hvor desperate Høyre var som tillot det.

2013
Det snakkes om at Frp egentlig planlegger for 2013-valget. Jeg tror ikke Norges fremste populistpartiet planlegger lengre enn neste stavelse. De momentene jeg påpekte vil som kunne være et grunnlag for et mer bærekraftig borgerlig alternativ i 2013. Men det er, som sagt, ikke for seint allerede i dette valget. Men det krever avklaringer.

Begynn med å vinke farvel til Frp. Så kan det i tillegg være greit å unngå at Norge skal vinke farvel til sitt internasjonale image som globalt solidarisk, verdimessig liberalt, miljøvennlig, likestilling- og minoritetsgarantist, velferdsforkjempende. I en tid hvor finanskrisen etterhvert vil få mer markerte norske ringvirkninger og kreve mer fokus på statlige reguleringer, og Obama inspirerer en verden med samlende sentrumsvisjoner.

Frp alene? «La dem for prøve seg, så dummer de seg bare ut og forsvinner politisk», hører jeg altfor mange si. Hva er det for en morbid selskapslek? Er vi så kjedsommelig mett på penger og politisk stabilitet? Bekjemp, stjel. H/V/Krf må i hvert fall ikke tro at stadig økende Frp er et lokomotiv de bare kan hekte seg på og forvente å ankomme sin egen politiske endestasjon.

Advertisements

11 comments on “Oppskriften på borgerlig valgseier

  1. Sigurd Jakob Gulestøl
    august 23, 2009

    Interessant og god politisk analyse etter mine begreper. Til tross for at jeg selv er medlem av AUF og AP ser jeg mye heller at vi får en troverdig sentrum-høyrekoalisjon som hovedmotstander enn det som er tilfellet i dag.

    Vi ville antagelig få skarpere konkurranse om regjeringsmakten, men vi kunne i alle fall leve i trygg visshet om at alternativet også anerkjenner den norske velferdsmodellen, om enn med en noe annerledes organisering. Jeg er oppriktig redd for den skaden en FrP-dominert regjering kunne påføre et velferdssystem som er bygget opp siden krigen med stor grad av tverrpolitisk enighet om hva som er målene for politikken.

  2. småskeptisk
    august 23, 2009

    Så enkelt? Bortsett fra at svært mange borgerlige aldeles ikke ønsker lille Venstre eller «nestenfundamentalistiske» Krf i regjering.

  3. Eirik Bergesen
    august 23, 2009

    Gulestøl: Godt poeng. Jeg tror mediene er tjent med å slutte å lete fram polariserende meninger og fokusere på det som det store flertall faktisk er enige om – nemlig en velferdstat med en sterk stat sammen med spillerom for private aktører. Det er her du finner «folk flest» – ikke på høyre- eller venstrefløyene. Dårlig tv, javel, men konstruktiv samfunnsanalyse. Jeg mener AP burde sagt nei til å stille på så mange Jens vs. Jensen-møter. Dere putter megafonen i hendene på de som ikke bare er uenige med sakene deres, men som ønsker en større omveltning av velferdssamfunnet.

    Småskeptisk: Varibelen «liten» er vel ingen uttømmende analyse av Venstre.

    • Sigurd Jakob Gulestøl
      august 24, 2009

      Valgkamp generelt handler mye om retorikk og følelser, men lite om politikk. Hvem som har skylden for dette, om det er politikerne selv eller mediene, skal forbli usagt, men at resultatet ikke akkurat bidrar til god folkeopplysning er knapt noen drøy påstand.

      Jeg er forsåvidt enig i at det å utpeke FrP som hovedfiende i seg selv er gambling, fordi det også legitimerer partiet som et reelt alternativ til dagens regjering. Til tross for at konflikt selger og kontraster mellom de to «hovedfiendene» kan gi økt oppmerksomhet (og dermed ofte også oppslutning), så er det et tveegget sverd når man gir «hovedfienden» mye og bred eksponering. Særlig når man har med et populistisk opposisjonsparti i medvind å gjøre.

  4. Odd Magne
    august 24, 2009

    Fin start på mandag morgen dette Eirik:)

    Odd Magne

  5. Dag
    august 24, 2009

    Hvis de borgerlige partiene glemmer Frp, har de på en god dag støtte av 25 prosent av velgerne. Som du er inne på, gir «variabelen ‘liten'» (VERDIEN, Eirik – har du glemt metodepensum?) ikke noe uttømmende bilde av verken Venstre eller det borgerlige alternativet, men det er en nokså sentral dimensjon når det skal avgjøres hvem som skal danne regjering.

    Som Ap-velger synes jeg det er strålende at flertallet av de som ønsker en høyredreining av norsk politikk kaster bort stemmene sine på Frp istedenfor å velge et parti som kunne gitt regjeringsskifte. For en gangs skyld er det er fordel for norsk politikk at en stor del av velgermassen er – unnskyld uttrykket – idioter.

    Og for en gangs skyld håper jeg også at Venstre karrer seg over sperregrensa, slik at de effektivt kan blokkere et borgerlig samarbeid selv om de rødgrønne skulle gjøre et uventet dårlig valg.

  6. Eirik Bergesen
    august 24, 2009

    Ja, Dag. Jeg har glemt metodepensum. Tror en kan få en tredeling i norsk politikk med AP/SV, H/V/Krf, Frp. Har mer tro på at kan ta steget mot høyre, enn at Frp tar steget mot venstre. Som sagt mener jeg at H/V/Krf ikke skal gjøre det (uten å miste sin identitet og adoptere en ny, uforutsigbar og potensielt uansvarlig en).

    Alle disse vil trolig være mindretallsalternativer. Men prosent- og mandatstørrelsen vil vil ikke nødvendigvis ikke gi et fasitsvar på styringsdyktigheten. Slik sett er H/V/Krf nærmest sentrum og vil lettere kunne lage styringsdyktige kompromisser. Hvis V blir større og SP melder seg på, så ser det enda bedre ut.

    Om ikke Høyre klarer å bestemme seg for om de vil samarbeide med Frp eller ikke, så vil velgerne deres uansett måtte bestemme seg. De som er mot vil trolig velge Venstre eller AP. Og Høyre vil møte en ny tid, i regjering eller på Stortinget, som et nytt sammensatt (markert mer høyrelent) parti.

  7. Odd Naustdal
    august 25, 2009

    Hei Eirik! Moro å se at du har gode analyser også av den innenrikspolitiske situasjonen Synes det er mange gode poenger her. Men jeg har nå likevel noen kommentarer…

    Du skriver at borgerlig side bør lære seg samarbeid av de rødgrønne. Det er jeg ikke helt enig i og tenker at det i så fall måtte være dersom du definerer samarbeid som «fravær av regjeringskrise». For noe godt samarbeid har dette ikke vært. Vi har vært vitne til en regjering som har ofret rekordmange statsråder, en statsminister som rapper fagstatsrådenes godsaker når det måtte passe og som ikke nøler med offentlig reprimande av egne statsråder. (F.eks. da Bjørnøy lanserte klimaplanen sin. S-min irettesatte, for senere å lansere det samme selv.) Debatter som tradisjonelt har vært tatt internt har under denne regjeringen blitt tatt i full offentlighet. På Stortinget sitter både posisjons- og opposisjonspolitikere og er frustrerte fordi noen få personer i regjeringsapparatet har gitt direktiv om stemmegivning lenge før representantene får noen som helst anledning til å bli involvert i drøftingene. Konsekvensen er et dårlig samarbeidsklima, der partiene i stedet for å gjøre hverandre gode, har blitt tvunget til å ta alle midler i bruk for å kreve sin rett. Nei, synes ikke de borgerlige har mye å lære av dette, gitt.

    Det eneste måtte være det å stille til valg med et avklart alternativ. Det tjente de rødgrønne mye på og mye hadde vært annerledes dersom borgerlig side hadde gjort det samme. Men vi må ikke glemme at det som gav de rødgrønne vind i seilene ikke først og fremst var at de hadde et alternativ, men at de hadde et flertallsalternativ, hvilket ble framstilt som mer styringsdyktig og mindre rotete (yeah, right!) Men noe flertallsalternativ på borgerlig side har aldri vært aktuelt og vil aldri bli det.

    Så da står man igjen med et avklart mindretallsalternativ. Og jeg er enig i at det hadde vært mye bedre. Dette alternativet må da nødvendigvis være H/KrF/V. Jeg klandrer H for at dette i dag ikke fremstår som et tydelig alternativ. H har vært så redde for velgerflukt til Frp at de har ridd to hester og undergravd eget alternativ. De har hele tiden visst meget godt at det ville vært en politisk umulighet for KrF og V å sitte i regjering med Frp. Det eneste Hs spagat har bidratt til, er å gjøre Frp stuerene. Det er helt utrolig, med den økonomiske politikken Frp står for.

    Selvsagt ville et H/KrF/V-alternativ også støtt på utfordringer – både i form av Frps blokkade av en slik konstellasjon og av medias overdrevne fokus på flertallsalternativer. Men begge deler kan håndteres. Jeg tror f.eks. ikke at Siv Jensen ville stilt seg i veien for en regjering av H/KrF/V. Frp ville laget mye bråk, men til syvende og sist ville prisen for å være fødselshjelp til en Stoltenberg II-regjering blitt for høy. Legg også merke til at hun bruker andre ord enn det Hagen gjorde i 2005. Mens han sa at Frp ikke ville støtte en borgerlig regjering hvor de ikke fikk være med, sier Jensen at Frp ikke vil støtte en borgerlig regjering hvor de ikke får «innflytelse». Innflytelse kan være så mangt og behøver ikke nødvendigvis bety regjeringsdeltakelse. Jeg tror hun ordlegger seg slik for å opprettholde inntrykket av at Frp er kompromissløse slik Hagen gjorde, og samtidig kunne støtte en H/KrF/V-regjering dersom det skulle komme til det.

    Jeg deler din ”tristesse” hva angår Jens-Jensen-problematikken. Men Ap og Frp har en felles interesse med media i å opprettholde denne konfliktlinjen. Ap og Frp fordi de tjener på det, media fordi det passer som hånd i hanske med deres behov for forenkling, polarisering og dramatikk, som du selv er inne på. Dette har også gjort at vi har fått et overdrevent fokus på blokk-tenkning og flertallsalternativer. Som om det var normalen i Norge…

    En annen uheldig konsekvens av medias Jens/Jensen-fokus er at det skaper et feilaktig bilde av de andre partiene. Din beskrivelse av Venstre som ”småartig” synes jeg er et eksempel på dette. Sentrumspartiene har havnet så til de grader i skyggen av Jens og Jensen at hverdagspolitikken deres ikke når opp i mediebildet. De får overskrifter kun når de sier ekstreme eller rare ting. Mens Ap kan innkalle til pressekonferanse med KrFs eldresatsing som tema og automatisk få toppsaken i Dagsrevyen, får Høybråten overskrifter a la ”Vil styre Norge etter de 10 bud” (Dagbladet). Dermed sitter man igjen med et skjevt bilde av de mindre partiene.

    Avslutningsvis skriver du at H, KrF og V ser på Frp som et lokomotiv de kan «hekte seg på». Det tror jeg neppe. I hvert fall for H og KrFs del, er endestasjonen noe de frykter og gjør det de kan for å dra i nødsnoren (for å bruke ditt bilde…:) At de ikke har lykkes, er en annen sak…

  8. Tilbaketråkk: Vekten av Ernas vekt « Eirik Bergesens kommunikasjonsblogg

  9. Lisa Sivertsen
    september 4, 2009

    Lang blogg. Lange svar. Mye på hjertet, du. Hva synes du om Sponheim nå etter utspørringen? Er det noe V kan gjøre nå i innspurten for å få inn noen flere på Stortinget?

  10. Tilbaketråkk: Folk flest vet bedre enn Frp « Eirik Bergesens kommunikasjonsblogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den august 23, 2009 av .
%d bloggers like this: