UDIPLOMATISK

Eirik Bergesens utenriksblogg

Ekstraomganger i karikatursaken

Forsker Dag Wollebæk, personlig involvert i karikatursaken, kritiserer utenriksminister Støre i dagens Morgenbladet for å ha svekket ytringsfriheten. Det er på tide.

Jeg oppfatter det slik at Wollebæk (for ordens skyld en nær personlig venn) har vært svært lojal som ikke har gått offentlig ut tidligere. Gjerne litt for lojal. Når han nå står fram er det allikevel modig. Det han sier bør følges opp på to måter av UD:

1. Debatten om utenrikspolitikk og ytringfrihet må gjenopptas. UDs oppgave med å sørge for sikkerheten for nordmenn i utlandet har vært, og vil fortsette å være, i konflikt med ytringsfrihet som fanesak. Intellektuelle har rett til å prioritere fanesviftingen, en utenriksminister vil ikke bli tilgitt av Storting og befolkning om hans/hennes vaktsomme blikk for å berge menneskeliv tilsløres av retoriske faner.

En skal ha en åpen og imøtekommende dialog også med krefter som Vesten oppfater som antidemokratiske. De bør bekjempes, men de vil være en del av løsningen når tyranni gir vei for demokrati (mest vellykket i ny tid slik IRA  gjennom Sinn Fein var det i Nord-Irland).

Men når en går i dialog, må en være overbevisende tydelig på sitt startpunkt og sitt endemål. Slik kan vi være tydelige – uten å konfrontere. Det er vi ikke i dialogen med antidemokratiske (viktig presisering) deler av Islam i dag. Vi skal ikke bare forsone. Vi skal også våge å provosere.

F.eks. synes jeg tegningen med en bombe i turbanen er en tom provokasjon – fordi den ikke er poengtert og morsom. Jeg synes denne tegningen er verdt provokasjonen – Mohammed med hodet i hendene som beklager seg over at han har slike tilhengere. Uansett: Vi demokratiserer ikke islamske land ved å teppebombe dem med Mohammed-karikaturer. Vi skal fortsatt ha dialog.

En kan ikke forstå disse kreftene uten å reflektere nøye over at Vesten i årevis har støttet antidemokratiske regimer som igjen har undertrykt antidemokratiske religionsbaserte grupper. Det er derfor disse gruppene er sinte på Vesten. Når deres regimer lar dem uttrykke dette hatet, i ord og gjerning, er det livsfarlig. Begge disse faktorene må vi bekjempe. I dialog – men ved å heve stemmen.

Og så må vi, for å tegne en helhet, erkjenne at støtten til de antidemokratiske regimene har noe med olje å gjøre. Olje var ikke eneste grunnen til Vesten gikk inn i Irak og Kuwait. Men det var én av grunnene. Det videre årsaksrekken dreier seg selvsagt om behovet for en stabil verdensøkonomi. Så får det være opp til den enkelte å mene noe om det er verdt det.

Karikert forhold til innvandringsdebatt
Jeg mener NRKs innvandringsdebatt viste at vi har et karikert forhold til innvandringsdebatt i Norge. Her er jeg enig med Petter Eide i Folkehjelpen. Personer som var tilstede forteller meg at NRK brukte mye tid og krefter på å plassere de få kvinnene som var til stede lengst framme, sammen med eldre menn i tradisjonelle klær. Unge BI-studerende ungdom ble plassert godt utenfor synsvidde. Islamifisering er et like dumt uttrykk som snikislamifisering. Vi har ikke et kristendomifisert samfunn i Norge selv om nesten alle står i statskirken. Det går an å tro på en islamsk Gud, eller bare være tilknyttet en islamsk institusjon, og oppføre seg akkurat som en såkalt «etnisk nordmann».

Jeg satt en gang på trikken, ca. ett år etter 9/11. En beruset mann med arabisk utseende (Det heter faktisk ikke muslimsk utseende, journalister. Kristent utseende?) ropte «Allahu Akbar». De fleste, også jeg, grøsset nok litt. Få grøsser om noen utroper «Gud være signet» på en forstadstrikk. Ubevisste reaksjonsmønstre vil ta tid å normalisere, men NRK hadde gjort lurt på valgmøtet i å la folk sitte der det falt seg naturlig. Da ville stort sett bare hudfargen skilt de fremste tilhørerne fra Støre.

Wollebæk har rett i at ambassaden i Damaskus burde blitt stengt. Syriske myndigheter visste hva som skjedd. Det var som Wollebæk sier, syrerne og ikke Norge, som hadde et forklaringsproblem. Hvorfor skulle ikke Norge, uten politiske og økonomiske ressurser til å sanksjonere, vil bli rammet igjen på samme måte?

Empirien viser nå at Norge ikke lager særlig bråk når våre ambassader blir brent ned av rasende menneskemengder. Norge var forsiktige for ikke å risikere vår rolle som fredsaktører i Midtøsten. Konklusjonen i etterkant? Vi var for forsiktige. Ja, vi hadde brent noen broer om vi hadde brutt diplomatiske forbindelser i en periode. Ja, dedikerte, erfarne rådgivere hadde mistet nettverk det ville ta årevis å gjenoppbygge. Men det ville vært verdt det.

Derfor: Debatten om utenrikspolitikk og ytringfrihet må gjenopptas. Bruk etterpåklokskapens perspektiv for endelig å avrunde den såkalte karikaturstriden. Stortingsmelding? Hvorfor ikke?

2. Økt norsk sikkerhet. Vi skal bekymre oss for situasjonen i  Midtøsten. Men vi skal også bekymre oss for oss selv.

Sikkerheten til nordmenn i Midtøsten er for lav. Med norsk engasjement i en region hvor mange innfødte føler at Vesten kjemper en krig mot Islam, er det markert mindre trygt å være nordmann – enten en er diplomat, beboer eller besøkende. Trygge diplomater kan trygge nordmenn. Wollebæk-familien var tilfeldigheter unna å omkomme, vi venter vel ikke på en død diplomat?

Wollebæk berømmer samtidig den personlig oppfølgningen familien har fått av UD-systemet. Det er viktig å få fram, dette er en faglig debatt. UD har lært mye av tsunamien, og organisasjonen har fått de rett redskapene og tankegangen til å hjelpe både seg selv og andre i krise i utlandet.

3. Selbekk bør få en offentlig unnskyldning. Jeg er uenig med mye av det Selbekk sier, og jeg er uenig i måten han sier det på. Men mannens eneste ”forbrytelse” var å trykke en faksimile av Mohammed-tegningene i sitt bittelille, bortgjemte Magazinet. Det gjorde også egyptiske aviser.

Det er ingen som helst tenkelige måter Selbekk kunne fantasert at det ville føre til at Den norske ambassaden i Damaskus skulle ble nedbrent. Han ble hengt ut til internasjonal tørk og opplevde en personlig mareritt med langvarige dødstrusler mot seg og familie. En slik belastning ville knekt de fleste, men Selbekk har ikke sluttet å si det han mener.

Dette er ikke et angrep på UD, hvor jeg selv har jobbet i ti år, dette er et velment forsøk på å styrke UDs arbeid med disse spørsmålene. Det har ikke gjort noe i denne saken som ikke har vært samvittighetsfullt. Men det er tid for å tenke igjennom saken på nytt. Jeg vet at Støre privat har fulgt opp Selbekk på en omsorgsfull og respektfull måte. Nå er det imidlertid på tide med den offentlige unnskyldningen.

Advertisements

3 comments on “Ekstraomganger i karikatursaken

  1. andreas
    august 21, 2009

    Innsiktsfullt om UD!

  2. Tilbaketråkk: Bra håndtering: Karikaturstriden handlet om enkeltpersoner. | Nyss

  3. Tilbaketråkk: Karikaturdebatten som ble en karikatur « Eirik Bergesens kommunikasjonsblogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den august 21, 2009 av .
%d bloggers like this: