UDIPLOMATISK

Eirik Bergesens utenriksblogg

FN får Juuling

Aftenposten presenterer i dag et notat hvor FN-ambassadør Mona Juul kommer med sterk kritikk av FNs generalsekretær Ban ki-Moon. Fra et kommunikasjonsperspektiv, med ti års erfaring fra UD, mener jeg at følgende tre poenger er interessante:

1. Svake UD-rutiner. Det er en grunn til at diplomater (og andre) innimellom må si «ingen kommentar». I slike tilfeller må en selvsagt ledsage den manglende kommentaren med en forklaring. De fleste vil f.eks. ha forståelse for at rikets sikkerhet i enkelte tilfeller vil være truet. Eller at arbeidsforholdet til andre internasjonale kan være sensitivt.

Det siste er forklaringen på hvorfor Juul unntok notatet sitt fra offentligheten. Hun sendte det imidlertid ikke på gradert nett. Det øker leserkretsen vesentlig internt i UD, og det gjør det mer fristende for en UD-medarbeider å gi notatet videre til en journalist. UD er et stort system, og  båndene til pressen er mange. Flere ansatte er innom bare for en kort periode, og flere kommer også direkte fra pressen. I dette tilfellet har agnet tydeligvis vært for stort for noen. Denne «noen» mener trolig at Norge er for lite åpne i sin FN-kritikk.

I en tid hvor byråkratiene åpnes stadig mer opp kan det være paradoksalt f.eks. å føre flere notater over på gradert nett. Men det er nødvendig. Lekkasjer av denne typen er selvsagt svært forstyrrende for internasjonale politiske prosesser som tradisjonelt føres nøkternt og langsiktig. Aftenposten alene har presentert tre i løpet av kort tid (de to første gjaldt Nordområdene og finankrisen på Island).Valget blir defor uunngåelig mer gradering – altså mer hemmelighold. Nye rutiner må på plass. Færre byråkratiske hoder får ta del i analysene og beslutningene, men det er verdt prisen. Dessverre. Alternativet er den ikke-anbefalelsesverdige varianten: å drive heksejakt etter syndere (uttrykker desperasjon og gir hele organisasjonen galt fokus).

2. FN, ikke Ban ki-Moon, er offeret. Kritikken av Ban ki-Moon er knallhard, men det er aller mest alvorlig for Ban ki-Moon. Kritikken av FN er også knallhard, og det er alvorlig for hele verden. Mens Juul stort sett begrenser seg til å formidle andres opplevelser av generalsekretærens lederstil, framstiller hun organisasjonen FN som nærmest ubehjelpelige overfor samtidens store utfordringer, som miljø og finanskrisen. Alvorlige kriser som Burma, Gazam, Darfur og Sri Lanka er blant mange som holdes fram.

På begge områder er EU reelle utfordrere. Nå har de to organisasjonene begynt å tråkke hverandre på tærne, f.eks. i Kosovo hvor FNs sikkerhetsråd ikke maktet å gi EU det folkerettslige mandatet de trengte. Nettopp EU og nettopp Kosovo viser at EU har blitt mer operasjonelle enn FN i stadig flere internasjonale konflikter. FNs hegemoni i det norske samfunnet (og den totale ignorering av EU) er verdt å bruke anledningen til å tenke over, slik Dragnes også gjør det i Aftenposten i dag.

Det mest sensitive i notatet er forøvrig at USA vurderer nøye å begrense den nåværende generalsekretæren til kun en periode. Dette er rett og slett en internasjonal medienyhet. Og uansett er kritikken av FN er politisk krutt som kan brukes av Frp i valgkampen (piffet opp med to gamle AP-statssekretærer i ledelsen ved FN-delegasjonen).

3. Notatet er meget godt utført diplomati av en meget god diplomat. Det er en stor, positiv side ved saken. Notatet er et meget godt diplomatisk håndverk. Det er godt skrevet og er politisk treffende. Juul viser seg som en åpenbar innsider, det skal mye erfaring, nettverk og teft til for å innhente denne typen kunnskap. Slike rapporter er ikke dagligdags i UD. Personer er viktige i byråkratier – ikke minst i FN. Kofi Annan var det med positivt fortegn, ved Ban ki-Moon er det store spørsmålstegn. Altfor mange UD-rapporter fokuserer på prosesser og strukturer og bommer med det ofte på viktige hovedproblemstillinger.

Juuls notat viser at Norge har et reellt kritisk blikk på FN, at Norge mener alvor med alt pratet om FN-reform. Notatet er skrevet med et klart perspektiv på hva hun er ute etter å avdekke. Personkarateristikkene er også knyttet direkte opp mot politiske prosesser og ikke tværet unødvendig ut. Dette viser også at Norge har en nr. to i New York som tør å si fra hjemover. Gode diplomater skal kunne si kontroversielle ting (riktignok på en minst mulig kontroversiell måte, men i dette tilfellet gjorde empirien det vanskelig). Det er ofte enklere å si og skrive på den ene siden og på den andre, basert på andre lands vurderinger. Slik sett sa Støre de rette tingene til media: rose Ban ki-Moons arbeidsevner og åpenhet – og ikke «beklage i den grad noen kan ha følt seg støtt… etc».

Bakgrunnen for notatet var etter all sannsynlighet Ban ki-Moons planlagte Norgesbesøk om kun et par uker. Hadde notatet forblitt unntatt offentlighet ville det passet godt inn som premissleverandør for besøket. At FN-sekretariatet nå ikke vil bekrefte turen er en måte å sanksjonere på. Norge er imidlertid en for viktig støttespiller for FN til at besøket avlyses. Det er FN-budsjetter som skal fylles, og tross sin angivelige forfengelighet , er det ikke noe Ban ki-Moon kan risikere.

Så gjenstår det politisk interesse: vil Støre følge opp den interne kritikken av Ban ki-Moon i møtet med Ban ki-Moon? Og får Aftenposten tak i referatet?

Advertisements

11 comments on “FN får Juuling

  1. Siri Gjørtz
    august 19, 2009

    Du trives med å være ute av diplomatiet ser jeg…;-)

    • Eirik Bergesen
      august 19, 2009

      Takk i like måte? For the time being, i hvert fall…

  2. Trygve Mellvang-Berg
    august 20, 2009

    Gratulerer med debuten som «fri» mann 🙂

  3. Øistein Mjærum
    august 20, 2009

    Svært god analyse Hr. Bergesen. Det finnes for øyeblikket svært mange gode konspirajonsteorier på hvorfor dette notatet ble lekket nå. Men de bør vi npk heller ta over en kaffe på Skøyen!

    • Siri Gjørtz
      august 20, 2009

      Kan jeg få bli med på den kaffen?

  4. Erlend E.B.
    august 20, 2009

    Godt å se deg ute i offentligheten, Eirik!

  5. Siri Gjørtz
    august 20, 2009

    Ingen kommentar, som jeg har lært at det vel heter. Vi sees vel rundt forbi en dag….

  6. Elin Sørsdahl
    august 20, 2009

    Interessant analyse , Eirik. Gratulasjoner med bloggen her fra New York.

  7. Eirik Bergesen
    august 20, 2009

    Takk for oppmuntrende kommentarer, venner. Føles bra å gjøre mer enn å følge utviklingen aktivt avventende. Lover å følge opp videre.

    E

  8. Anita N.
    august 20, 2009

    Gratulerer med livet ute i åpent landskap! Interessant analyse. En aldri så liten vurdering av ‘cui bono’ kunne være på sin plass. Er lekkasjen gjort av noen som…
    1. misliker forfatteren? (skade helt klart påført)
    2. vil skade Norges forhold til FN? (skade knapt merkbar)
    3. ville bidra til norsk FN-oppvåkning? (trolig vellykket – men effekten er neppe langvarig – folket vil bedras)
    4. ville gjøre seg selv viktig overfor en journalist? (kan selvsagt ikke utelukkes)

    Jeg vet hva jeg ville holde en knapp på.

    A.

  9. Inge Thygesen
    august 21, 2009

    Interessant og aktuell analyse Eirik! Gir også et artig lite innblikk i lievet bak kulissene på Victoria Terrasse (hvor dette notatet så avgjort burde forblitt…). Skulle ønske at flere hadde fulgt opp linken med FN vs. EU som operativ internasjonal aktør, men det er jo ikke det politisk mest korrekte på hjemmebane for tiden (for øvrig en ganske så særnorsk debatt..). Lykke til videre med bloggen, slett ingen dum ide, om du har tid til å følge opp da!

    Inge

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den august 19, 2009 av .

Navigasjon

%d bloggers like this: